Med sin fars halvbror Johannes Larson Vie, fikk Barbro Hjelle i 1733 et barn.
For deres forseelse som ble betegnet som blodskam, stod de begge for retten i Førde - Barbro i august og Johannes i oktober 1733.
Ved dom av sorenskriver Auden Widerøe og meddomsmenn Steffen Andersen Klopstad, ble de begge dømt til døden for blodskam.
Saken ble av fogden H.T. Nagel innbragt for lagtinget i Bergen, hvor den ble behandlet 17. juni 1734. Allerede dagen etter, avsa lagmannen sin dom. Han stadfestet sorenskriverens dom, og dømte begge to til straff "på livet" og deres bolott å være forbrutt til kongen.
Han henstilte dog til kongen at spare dem livet.
Kongen har nok benådet både Barbro og Johannes for å miste livet, men helt fritatt for straff er de neppe blitt.
Barbro finnes det ikke flere opplysninger om før hun i 1749 gifter seg med Peder Oleson Furebø Hjelle. Sammen får de datteren Anna Hjelle (Terva)
