Barbro Hjelle 

Med sin fars halvbror Johannes Larson Vie, fikk Barbro Hjelle i 1733 et barn.

For deres forseelse som ble betegnet som blodskam, stod de begge for retten i Førde - Barbro i august og Johannes i oktober 1733.

Ved dom av sorenskriver Auden Widerøe og meddomsmenn Steffen Andersen Klopstad, ble de begge dømt til døden for blodskam.

 

Saken ble av fogden H.T. Nagel innbragt for lagtinget i Bergen, hvor den ble behandlet 17. juni 1734.  Allerede dagen etter, avsa lagmannen sin dom. Han stadfestet sorenskriverens dom, og dømte begge to til straff "på livet" og deres bolott å være forbrutt til kongen.

Han henstilte dog til kongen at spare dem livet.

Kongen har nok benådet både Barbro og Johannes for å miste livet, men helt fritatt for straff er de neppe blitt.

 

Barbro finnes det ikke flere opplysninger om før hun i 1749 gifter seg med Peder Oleson Furebø Hjelle. Sammen får de datteren Anna Hjelle (Terva)


I 1764 kjøper dei Hjelle, og blir eigare av gården som hennes forfedre har budd på i nesten 100 år.