25.04.2025
Kontakter kommunen for å få redusert fartsgrensa fra 60 til 50 km heilt til Ryggjabrua.
20 år etter at fartsgrensa blei permanent 60 sone, har lite skjedd for å sikre mjuke trafikantar på strekninga. Utover at det er blitt satt opp rekkverk for å hindre utforkjøring, men som da tvingar dei gåande lenger ut i kjørebane, er ingen ting gjort.
Bebuarane på Hjelle og Ramstad går no sammen om å få redusert fartsgrensa til 50 km fra Ryggjabrua til Eplehagen. Bakgrunnen er at strekninga snart på nytt blir skuleveg, samt ei rekke ulykker med hjortepåkjørsel. Bare dei siste åra er ialt 6 dyr rapportert drept på strekninga.
Det er og ein økande tendens til at turgåara bruker den private vegen og gardstunet for å unngå dei mest trafikkfarlige områda.
Saksbehandlinga hos Sunnfjord Kommune kan du følge her.
Førhistorisk gardstun på Hjelle er enda ikkje blitt lokalisert, men i forbindelse med kraftutbygginga, blei det i 2017 lokalisert varmegroper på flata vest om tunet.
Området mellom fylkesvegen og rørtraseen er ansett som sansynlig plass for tidligare gardstun.
Det er arkeologisk anerkjent at tunet på ein gard har blitt flytta innenfor gardseininga over dei fleire tusen åra garden har vært i drift, men her er også dokumentasjon fra fylket som viser at ein og samme stad har blitt nytta som gardstun over meir enn 2000 år.
Dei første dokumenta om gardane på Hjelle er datert heilt tilbake til 1328,der ein i Bjørgvin Kalveskin får opplyst at presten i Førde eigde partar i garden.
Garden har no vore i familens eige sidan 1919, noke som er blandt det lengsteigande i historia.
Målet er at du her skal finne historia om garden på Hjelle.
Disse gravrøysene er plassert fremst på terrassekanten mot elva, og med ei vid utsikt over dalføret nedenfor. Plasseringen av gravrøysene antyder at de var ment å bli sett fra langt hold i landskapet, og symbolikken bak denne fremtredende plasseringen er betydningsfull.
Studier av slike historiske funn bidrar til vår forståelse av fortiden og kan kaste lys over hvordan mennesker levde og tenkte i tidligere samfunn. Gravrøysene er en del av den rike kulturarven som forteller historier om fortidens mennesker og deres kultur.
Hjellesida har fått tak i dokumentasjon som bekrefter plasseringen av husene på Hjelle for 100 år siden. Den gang sto våningshuset (bolighuset) som tilhørte gården øst for løa. Saarheim, som hadde kårrettigheter på gården, bodde i et nytt hus nord for vegen, omtrent der nedkjøringen til tunet er i dag.
Det er spesielt at det eldste huset, Stabburet, ikke er markert på kartet. Dette kan skyldes at huset ikke hadde innlagt strøm, og at det var Førde Elektrisitetsverk som laget kartet.
Denne dokumentasjonen gir et unikt innblikk i livet og bosetningen på Hjelle tidlig i forrige århundre.
Flere detaljer om familiene, jordbruket og hverdagslivet på gården kan kaste nytt lys over historien.
Dette dokumentet er et viktig skritt i å bevare og formidle kunnskapen om fortiden for kommende generasjoner.
Oppdatering av slektshistoria viser fleire greiner tilbake til Hjelle, og heilt til år 1590.
Den går fra 2 søstre som blei født på Hjelle i 1608 og ca.1615, hhv. Helga og Pernille Hjelle. Herfra kan en følge dei 2 greinene i ca 350 år, til dei igjen møtes gjennom Odd og Olivie Aasen.
Her finner du kanskje ditt navn og veien bakover i tid...
