På jakt etter merkelige ting

I reinekanten på Hjelle, nedenfor der hellekista fra Folkevandringstida vart oppdaga, fant ein også ei sirkerund steinhelle.

Steinhella var nærmare 1,5 m i diameter og av lysegrå gneisskifer.

Slike steinheller er funne i graver, og av og til som dekkheller,

og påvist i graver både fra folkevandringstida og Vikingtida.

Steinhella har nok blitt funnen og lempa ned skråningen i

samband med dyrking av Storeåkeren.

Det kan heller ikkje utelukkast at ho kan ha komme fra ei

til no ukjend grav på terassekanten. 


                                                                              


                                                                                                                                                                                Steinhella som blei funnen på Hjelle oppbevares på Bergen Museum.


Vi gjengir her et utdrag av arkeolog Haakon Shetelig sitt innlegg i Morgenbladet i 1909


Runde heller

Slik sett viser ei grav på Nornes i Sogn særlig interesse.

Lokket på kista var tre store heller, og den underste, ei svær helle 10 cm tykk, var tilhoggen som ei sirkelrund takke [bakstehelle] med 1,30 m diameter.

Slike runde heller treffer en av og til på i gravhauger fra jernalderen. På Årøy i Sogndal lå ei slik rund helle som lòk over et gravkammer der det stod ei urne med asken til den gravlagte.

Grava var fra det 4. århundre e. Kr. I Storhaugen på Karmøy der Lorange [arkeolog og kunsthistorikar] gjorde sitt berømte skipsfunn fra vikingetida, lå ei svær rund helle løst i gravhaugmassen og i en annen vikingehaug på samme gård, fant konservator Brøgger ei lignende helle løst i haugen.

Samme forhold er påtruffet i flere av de store haugene på Hauge i Gloppen, Nordfjord, og flere andre steder.


Hvorfor runde heller i gravhauger?

Hva kan så forklaringen eller meningen være med disse runde hellene i gravene? De representerer et ikke lite arbeid; de er til dels temmelig store, de har vært transportert fram til stedet og blitt tilhugget, - men bare for å skjules i en gravhaug som blei oppført?

Man har forsøkt å finne en praktisk forklaring. Lorange antok at de hadde blitt brukt til å steke brød på for arbeiderne mens haugen ble bygget, men det synes unektelig lite rimelig at ei takke til baking skulle bli lagt i gravhaugen eller på selve grava, især i den eldre tid da man aldri ellers la den slags praktiske utstyr i gravene. De viser heller ikke spor av ofringer og offermåltider i forbindelse med gravleggingen hvis de virkelig var blitt brukt til å steike på. Det kunne kanskje tenkes andre slags former for bruk, for eksempel korntørking, men det er like uforklarlig hvorfor heller til den slags bruk på gården skulle komme med i et gravanlegg.


Noe med fruktbarhet å gjøre?

Man kommer sikkert spørsmålet nærmere ved å se bort fra mulige praktiske behov og i stedet søker forklaringen i forbindelse med det anlegg hvor hellene forekommer, - i grava. I førkristen tid som nå, var begravelse fulgt av mange slags seder og skikker som rettet tanken mot høyere makter som råder for liv og død. Vi har sikre spor av ofringer og offermåltider i forbindelse med gravens bygning. I gravhauger finnes også ofte de hellige hvite steiner som er påvist å være guden Frøys symbol, og gravhaugen er altså ved disse hvite steinbilleder viet til fruktbarhetens gud, som råder for livets fornyelse, på samme måte som åkeren ble viet til ham for at kornet skulde spire frem om våren.


Sola - solguden

Frøy er fruktbarhetens gud og solens gud. Vi vet at sola og solguden har vært den mest fremtredende guddommen i Norden fra de eldste tider, og for gudstjeneste og innvielse ble sola avbildet som den runde skive eller som hjul. Jeg tror at de sirkelrunde steinheller som finnes i gravene må sees i forbindelse med disse forhold. De enkle runde heller, som for oss kan synes som et hverdagslig bilde av solskiva, har allikevel vært symbolet på den gud som hadde makt til å bryte dødens brodd, som lot nye slekter vokse fram for de som gikk bort. Hellens nedlegning i grava har sikkert vært fulgt av ofringer og seremonier som gav uttrykk for den tanke hella var symbol på.


Rund helle funnet i myr

Det står ikke i strid med denne slutning at ei slik helle engang er funnet i ei myr. Det har i nordens førkristne tid vært en vidt udbredt skikk at verdifulle eller hellige gjenstander ble senket i vann eller myr når de skulde ofres til gudene. Den runde hella som sommeren i 1909 ble funnet i ei myr i Førde i Sunnfjord (Hjelle) har visstnok stått i forbindelse med en rituell handling av denne art.

Og at vi her visstnok har å gjøre med forholdet mellem dyrkingen av solguden og jordgudinnen.




 

En grav -

viet til Solgudens tegn...